Hjem
Påmelding
Foredrag
Bilder
Program
Praktiske opplysninger
Deltakere

Mekanismene som kan undergrave petroleumsklyngen

Av Elling Håmsø 25.02.2002


Av Hans Henrik Ramm
Den norske petroleumsklyngen kan skape verdier for Norge i mange generasjoner. Men i overgangsfasen fra høstningsbruk til kunnskapsindustri står den foran klare trusler. Les videre eller klikk HER for animasjon og lyd (bruker litt tid på å starte avh. av forbindelseshastighet til internett).

 webcastknapp seplansjerknapp

  

 

 rammtalerstol200 De handler om myndighetenes rammebetingelser, spesielt de finansielle.

Vår hypotese er at oljeskatten ikke klarer å skille mellom ressursrente og kunnskapsavkastning, slik at vi beskatter industriens kunnskapsbase for sterkt. Det er farlig fordi alt vi gjør må klare seg i utenlandsk konkurranse.Oljeselskapene møter hardere avkastningskrav fra utlandet. Med norsk skatt blir det tøft for nye prosjekter.

Det går likevel fordi norske hovedleverandører er så avhengige av oppdrag at de ikke klarer å forhandle til seg avkastning på sin kunnskapskapital.

Men de må også møte internasjonale krav, og klarer kanskje å velte noe av problemet videre nedover. Problemet forplanter seg, og etter hvert vil ingen klare seg i forhold til utlandets krav.

Vår hypotese er derfor at stigende deler av verdiene vi skaper selv fra vår teknologi og kunnskap pumpes oppover i systemet og havner i Oljefondet, som om det var naturskapte verdier, såkalt ressursrente.

Disse verdiene, som skulle vært reinvestert i ny kunnskap som kan gi svært høy avkastning, blir eksportert til utlandet til beskjedne 4%.

De norske oljefondsmidlene kan brukes til egenkapital for utenlandske bedrifter. Men de kommer ikke lett tilbake, fordi ordinær egenkapital viser seg å være lite mobil, og for dyr hvis den skal krysse landegrensene.

Samtidig hindrer Oljefondets regler at kapitalen kan kanaliseres gjennom den norske finansnæringen og det norske egenkapitalmarkedet til norske bedrifter.

I alle relasjoner får vi det vi kan kalle en ”lavavkastningskultur” i Norge. Norske bedrifter blir gradvis dårligere kapitalisert i forhold til den økende kunnskapsverdien. Utenlandske bedrifter klarer derimot å oversette kunnskapsverdiene til finansiell styrke. Trusselen er således at den restrukturering som trengs for å skape fornyelse og synergi skjer ved at norske bedrifter blir kjøpt opp av utenlandske bedrifter - og at teknologien etter hvert følger etter.


rammloop75  For flash-animasjon som viser sammenhengene beskrevet ovenfor og lydspor, klikk HER. Merk at det kan ta flere minutter før programmet starter dersom du ikke har bredbåndforbindelse til internett. Tast F11 dersom du behøver større skjermflate.


 webcastknapp plansjerknapp

Oppdatert: 25-02-2002

[Tilbake]


Tips en bekjent om denne artikkelen:
Send denne artikkelen til følgende e-post adresse:

Ditt navn:

Melding til mottaker:


 mosbergvik

 Dersom vi hadde oppført oss i privatlivet slik som vi gjør i forretningslivet, hadde vi ikke hatt venner igjen, sa Odd Mosbergvik.

Vi har felles språk og kultur og burde kunne samarbeide, men vi har ikke oppnådd tillit. Statoil introduserte den første integrerte samarbeidsalliansen i 1993. Det ble forsinkelser og overskridelser, men noen utrolige innhentinger underveis, som ikke hadde vært mulig uten integrerte organisasjoner som jobbet sømløst sammen. Nå er partneringkontraktenes tid forbi, rollefordelingen ble for uklar.
Les mer



johannessenNorsok var tuftet på gode verdier om verdiskapning, samarbeid og likeverd, men ble aldri tatt på alvor. Vi sliter med kultur-forskjeller og manglende respekt. Mange under-leverandører har mistet interessen for bransjen, sa Kjell O. Johannessen.

 

De norske oljeselskapene utviklet egen ’overklassekultur’ med goder som andre bare kunne drømme om. Men det mest alvorlige er at de har ikke tillatt leverandørene å tjene penger. Stor risiko er veltet over på hovedleverandørene som i neste omgang snur seg mot underleverandørene. At antallet hovedleverandører nå er redusert til kun to, er en tankevekker i tillegg. Mange underleverandører har derfor mistet interessen for bransjen. 
Les mer